Jeg hadde som mål og bli ferdig med selskapen til de to andre sjarmtrollå, og at jeg ikke skulle følge statesikken min med å føde en dag før termin denne gangen og. Det skulle jeg klare, er jo tross alt bare 20-30% som føder til termin, og det kan ikke skje meg 3 ganger.
Men for å si det sånn jeg klarte iallefall det første måle mitt, alle selskapene var unnagjort. Men det siste målet klarte jeg altså ikke å nå, så lillesøster så dagens lys på storesøsters 3års dag, 2 prinsesser med bursdag på samme dag:-) Jeg har da født alle mine 3 søte små dagen før termin.
Det har vært travle tider den siste tiden, jeg hadde tenkt å begynne permisjonen min med å ligge på sofaen å lade opp til fødsel. Men siden barnehagen streiket, ble det til travle dager her hjemme. Så når streiken endelig var over og barna skulle begynne i barnehagen igjen onsdag 6. juni, så jeg frem til å slappe av noen dager før den lille skulle komme.
Men dengang ei, vi hadde vært i barnehagen på dugnad tirsdag ettermiddag og da jeg satte med i sofaen på kvelden kjente jeg å meg at noe var i ferd med å skje. Jeg prøvde å ignorere det(!!!), siden jeg jo hadde bestemt meg for at storesøster måtte få ha dagen sin for seg selv. Men det fortsatte i løpet av natten, jeg fikk sov hele natten våknet bare av og til av at jeg hadde noen tak i rygg og mage. Sikker bare jeg som innbiller meg det tenkte jeg da, men da jeg sto opp på morningen innsåg jeg at "slage var tapt" - det var fødsel på gang!!
Vi sang for storsøster og hun fikk gaver, spiste litt sjokolade til frokost og koste osse. Så gikk vi med barna i barnehagen, jeg hadde rier hele tiden, men var ingenting regelmessig. Hver gang jeg sate meg ned eller lå stoppet det opp. Så vi gikk å handlet, jeg ryddet huset (vaske kona skulle jo komme dagen etter), ryddet litt utfor osv. men jeg ble så sliten i ryggen av å gå så mye, så hadde en kvil midt på dagen på ca 1 time og da hadde jeg ei rie i løpet av den kvilen. Oh my, tenkte at dette kom til å ta tid!!! Kunne jo være klokka ble over 12 og, så de fikk hver sin dag alikevel.....
Men vi ordnet nå med at mormor skulle komme å hente barna utpå ettermiddagen, så mannen hentet de i barnehagen og mormor kom i 4 tiden. Hun mente vi burde reise inn på sykehuset med en gang, men jeg følte ikke det var vondt nok og at riene var langt fra regelmessige. Kunne gå 5 minutter mellom eller 15 minutter mellom, og varte alt fra 15-45 sek. Og de stoppet opp når jeg la meg ned.....Så jeg sa det ikke var nødvendig.
Hun tok med seg barna og reiste, og de hadde så vidt kommet ut av gata før jeg merket at ting begynte å ta seg opp. Nå fikk jeg jo rier mens jeg lå på sofaen og....Så klokka 5 ringte mannen til føden for å høre om vi kunne komme inn til sjekk. Vi var inne på sykehuset kvart over 5. Ble sjekket og hadde bare 4cm!!! What the fu**, dette kom til å ta tid....fikk flash back til første fødsel da vi var i over 7 timer på sykehuset!!
Men vi fikk nå et rom og jeg spurte etter akupunktur og badekar med en gang. Jeg fikk akupunktur, det er ganske merkelige greier. Riene mine sitter i både rygg og mage, og med 2 nåler i ryggen forsvinner alt av rier i ryggen. Det gjør jo til at jeg kjenner di i magen mye mer, men bedre å ha vondt bare en plass. Hun satte noen nåler her og der, så følte meg som en nålepute da jeg kavet meg oppi badekaret. Lå vel der i en god time, da følte jeg det presset på. Så fikk kommet opp for en sjekk, 7cm......ble ganske oppgitt da, for kjente på riene at de var så intense at det måtte jo nærme seg slutten. Fikk bedt jordmor om at hun nå tok vannet, og det gjorde hun. Da sjedde ting fort, for 10 minutter etter var hun ute. Klokken var da 19.06, bare 2 timer etter vi kom inn. Ingen sa noen ting, og jeg måtte spørre 2 ganger m hva det ble. Trodde med det samme at noe var galt, men så løftet jordmor henne opp og sa "Det er en perfekt liten jente!"
Jeg var så lettet over at det endelig var ferdig, og aldri mer!!!! Var nok den mest intense fødselen jeg har hatt, så glad det er over og at vi nå bare kan kose oss med den lille prinsessa vår:-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar